Meny Kjøp

Om lys og rom

Birgitte Appelong,
Interiørarkitekt
med PhD i lysdesign

Wanda Grimsgaard

Birgitte Appelong

W
B
W:

Birgitte, kan du fortelle hvordan du vanligvis tenker arbeidsprosessen i dine designprosjekter?

B:

Jeg er jo veldig tverrfaglig, så derfor kan designprosessen variere. Hovedfokuset mitt nå i det siste har vært lys, ikke da primært den tekniske siden, men det som har med lysopplevelse å gjøre. Når jeg jobber med lys, er prosessen ofte avhengig av om jeg arbeider i et nybyggprosjekt, som er på tegnebordet, eller med rehabilitering. Når det er snakk om rehabilitering, vil jeg starte med å gå inn i rommet, oppleve rommet på mange av døgnets tider, se hvordan solen faller inn i rommet, se hvordan rommet mottar dagslyset på en vinterdag kontra en sommerdag. Du har et årsspenn i hvordan du egentlig bør oppleve et rom før du begynner å tilføre kunstig belysning, for virkelig å ha kontroll over rommet. Du kan også lese veldig mye av bare å studere solforløpet og hvilken breddegrad vi ligger på, andre prosjekter som ligger på samme breddegrad og andre rom som ligger i samme solretning. Virkelig å lære rommet å kjenne, det er for meg veldig viktig. Det å jobbe med lys er å jobbe én-til-én stort sett. Det er vanskelig å jobbe i modell eller med bare å skildre en stemning man ønsker. Det hjelper en godt på vei, men man klarer ikke å avlese hva som vil bli det endelige resultatet bare ved hjelp av 3D-tegninger, skisser eller skildringer. Jo mer man kan teste lyset i det fysiske rommet i én-til-én, desto bedre, men stort sett begynner jeg alltid å leke meg med skisser og modeller. Jeg sier leker fordi jeg mener det er viktig å prøve mange forskjellige innfallsvinkler og ikke binde seg til noe tidlig i fasen. Det er vanskelig å snakke om lys isolert sett. Lys påvirkes for eksempel av fargetemperatur og materialrefleksjoner i rommet. Det er mange spørsmål man må ta stilling til. Skal du endre på noen av materialene i rommet for å reflektere lyset på en annen måte? Hvordan skal lyset plasseres i rommet arkitektonisk? Skal det være skjult? Skal det være en skulpturell lampe så du ser hvor lyset kommer fra, eller skal det gi rom for undring, altså: Hvor kommer egentlig lyset fra? Hvordan er det dette egentlig oppstår?

  1. Med én-til-én menes størrelsesforholdet 1:1 eller eksakt størrelse.

W:

Virkelig spennende. Er kunden med på å ta stilling til disse spørsmålene?

B:

Ja, og jeg arrangerer ofte en workshop tidlig i prosjektet. Kunden, jeg og gjerne flere deltar for å få inn flere vinklinger, både alderstrinn og synspunkter. Det er jo også som regel viktig for meg å lese meg opp. Da jeg gikk i gang med lysprosjektet på Jarlsberg Hovedgård, som en del av mitt doktorgradsarbeid om lys i rom, leste jeg den byggetekniske historieboken om Jarlsberg. Hva hadde skjedd fra bygningen ble påbegynt på 1400-tallet til den ble ombygd på 1600-tallet, til 1814, da den fikk den siste store restaureringen før restaureringen nå i 2014. Når det er et så spesielt bygg som det, leser jeg gjerne noen historiske romaner — hvis det er skrevet — eller ett eller annet som er tilknyttet bygget, sånn at jeg får den familiære vinklingen, og den fantes jo der. Jeg hadde en litt annen tilnærming da jeg deltok i et lysprosjekt i Ekebergparken med lyskunstneren James Turrell i 2013. I min stipendiatperiode reiste jeg rundt i Europa for å se lignende prosjekter utført av Turrell.

W:

Kan du fortelle mer om ditt samarbeid med Turrell og andre samarbeidspartnere du hadde i løpet stipendiatperioden?

B:

Jeg arbeidet med James Turrell i seks måneder i forbindelse med oppbygging og ferdigstilling av hans to verk «SkySpace» og «Ganzfeldt» i Ekebergparken for Christian Ringnes. Mitt ansvar i «The Golden Team» var å være brobygger mellom lyskunstnerens intensjoner, hans detaljfokus og håndverkernes utførelse av arbeidet. Jeg har i stipendiatperioden også hatt internasjonale workshops i München, Milano og i Oslo med lysdesigneren Ingo Maurer og hans team. Det jeg søkte i mitt samarbeid med Ingo Maurer og James Turrell, var kunnskap om de fysiske og estetiske aspektene ved bruken av lys. Lys er så fysisk, og jeg kan ikke sitte og lese meg til hvordan det var og hvordan det er, det er veldig fysisk, så det blir å dra og se, føle på det, se hva som funker, og hva som ikke funker. Jeg fikk anledning til å arbeide fysisk over tid med både team Maurer og team Turrell. En anledning jeg ikke kunne la gå fra meg da de begge har en tilnærming til lysets utfordringer som i en årrekke har inspirert meg. Jeg brukt mye tid på å reise og utforske det fysiske ved lys. Derfor har jeg også skrevet NordicLIGHT og EuroLIGHT Travelogues searching for the light. Det er viktig for meg å observere og ta med elementer tilbake som jeg kan bruke, eller også det motsatte: finne ut hva jeg absolutt ikke skal gjøre.

W:

I tillegg til å være lysdesigner er du interiørarkitekt. Hvis vi tenker oss at prosjektet hadde vært interiørarkitektur, hvordan ville du da ha gått frem?

B:

Hvis jeg går inn i en privatbolig, for å velge et litt håndgripelig prosjekt, har jeg som regel en fase hvor jeg gjør meg kjent med rommet og bygningen. Det er mange runder med foto og bilder, samt det å være i rommet. Ikke minst er det også viktig å samtale med dem som bor der, for det er ikke jeg som skal flytte inn i huset. Dialogen er viktig, det er deres personlighet som skal gjenspeiles i huset, ikke min. Hva mannen kontra kvinnen vil, er ofte et lite psykologistudium i seg selv. Det kan også noen ganger være en fordel å snakke med dem hver for seg, og flette sammen deres ideer og tanker til en helhetlig løsning. Så tenker jeg at jeg må lære meg litt byggteknisk om det aktuelle huset: Hvilke muligheter er det? Hva kan man gjøre? Er det en kjeller under? Er det et loft over? Kan jeg trekke kabler der? Er det noen hindringer? Er huset på Byantikavarens gule liste? Er det noe jeg ikke har lov til? Regler som plutselig kan stoppe prosjektet mitt. Er det noe kunden absolutt ønsker ikke skal gjøres? Jeg ønsker at kunden ikke skal begrense meg fra starten, at jeg heller kan gå vidt ut og så snevre meg inn etter hvert. Det å skaffe innsikt er veldig mye det å gå på befaring, snakke med folk og så videre. Etter hvert går jeg enda grundigere inn i materien. Da er jeg på byggbefaring, og går opp på loft og inn i krypkjeller og så videre. Jeg må også finne ut hva som ligger hos bygningskontrollen av tidligere tegninger, godkjennelser, ikke godkjennelser og så videre. Andre ting jeg gjør når jeg samler innsikt, kan være å klarere solretninger på huset. Det gjør jeg egentlig uansett om jeg primært skal jobbe med lyset eller med interiøret. Jeg vurderer alltid sol og solretninger.

W:

Gjør du også noen form for kartlegging?

B:

Ja, det gjør jeg jo. Det kan være alt fra bruken av huset, for å finne ut hvordan personene egentlig lever. Er de egentlig mest på kjøkkenet? Burde de egentlig ha størst kjøkken? Burde de egentlig hatt et allrom i stedet? På en måte analyserer jeg livsstilen deres. Noen ganger kan jeg ha egne møter med barn og ungdom om deres rom og hvordan de egentlig vil ha det. Jeg tegner alltid opp rommene i 2D og 3D i det eksisterende planet før jeg begynner å flytte på vegger og annet. Når jeg har fått tegningen på plass, bygger jeg modell. Det er veldig sjelden jeg ikke bygger modell. Jeg setter hele modellen sammen med knappenåler sånn at jeg kan flytte på alle vegger og elementer og jobbe i rommene med volumene. Parallelt med dette begynner materialtankegangen. Har bygningen noen materialer som bør ivaretas? Noen materialer det kanskje bør være mer av? Hvilke arkitektoniske trekk er typisk for bygningen? Interiørarkitektur er innenfra og ut, altså det som er nærmest deg: Det er stolen du sitter i, det er rommene, det er tekstilene du tar på, det er treverket du føler på. Interiørarkitekturen starter innerst og går utover, mens arkitekturen operer utenifra og inn.

W:

Tenker du identitet i dine prosjekter?

B:

Ja, absolutt. I noen prosjekter er identitet veldig sentralt. Et prosjekt jeg tenker på i den forbindelse, er et prosjekt jeg deltok i da Gro Harlem Brundtland var statsminister. Det var et prosjekt i England initiert av Philip Morris. Vi skulle reise fra pub til pub for å undersøke om den typiske brune engelske pub ville miste sitt særpreg hvis det ble røykestopp. Hvor hygienisk clean de ville fremstå. Vi hadde faktisk Tony Blair til stede på en hotellpub i Brighton. Da hadde vi også flere strategiske workshops med kunden. Vår jobb var bare et delmål i et større prosjekt, som handlet om å bevare identiteten til de engelske pubene.

W:

Tenker du som jeg at identitet inngår i all slags design?

B:

Alt.

W:

Ja? Alt handler om identitet?

B:

Ja, ja, ja, ja.

W:

Du nevnte delmål. Hva legger du i et delmål eller overordnet mål.

B:

Overordnet mål, det er hovedessensen, det vi til slutt ønsker å oppnå, mens delmål kan være mange steg på veien før vi når det endelige målet. Min oppgave kan da godt være delmålet, og så skjer det masse videre mot et overordnet mål.

W:

Ja, det er jo oftest slik. Hva med merkestrategi? Tenker du av og til på merkebygging?

B:

Jeg gjør jo det. Når jeg lager messeutstillinger, er det ekstremt viktig å få firmaets logo til å tre tydelig frem. Ikke minst: Hva vil de si? Hvilket statement skal de fortelle på standen? Den type jobbing som spenner fra å sitte med et A4-ark eller A3-ark – opp til det store formatet som er en utstilling, det er jo en helt spesiell teknikk. Det er krevende å få tekst eller informasjon til å bli tydelig og lesbart i en utstillingssammenheng. Hvor mange ord klarer du egentlig å oppfatte når du passerer en utstilling?

W:

Helt enig. Er det du som gjør den biten, eller er det andre?

B:

Ja, det er ofte meg.

W:

Er det slik at du forankrer det i en merkestrategi eller kommunikasjonsstrategi da, eller lager du den selv?

B:

Det er som regel samarbeidsprosjekter hvor Creuna eller et annet designbyrå har laget strategien sammen med kunden, og så kommer jeg inn og skal 3D-visualisere den i prosjektet. Jeg har som regel da fått både tildelt en markedsstrategi og en designmanual, sånn at jeg kjenner forholdene i logoen, slagord, budskap, mulige fargevalg og slike ting.

W:

Og hvordan arbeider du med konseptutvikling for en messestand?

B:

Jeg utarbeider gjerne tre forskjellige ideer, moodboards, og bygger skissemodeller. Det kan hende det blir snevret ned til to retninger som jeg tar videre og visualiserer med modeller og/eller 3D-tegninger kombinert med moodboards og konseptbeskrivelse. Så tar jeg et valg sammen med kunden. Det er nok det optimale, synes jeg, å begynne med tre retninger, og så gå videre med to. Som for eksempel i et prosjekt for REC Renewable Energy Corporation ønsket vi å lage en svart stand for å skille oss fra konkurrentene i solbransjen, som for det meste anvendte gult og hvitt. Vi gikk i tre retninger, laget tre modeller: en helt svart, en helt hvit og en i RECs himmelblå profilfarge. Deretter satt vi sammen med kunden og diskuterte. Resultatet ble en blanding av alle tre.

W:

En kombinasjon, ja, det skjer ofte. Hva er så neste steg?

B:

Da går jeg inn og jobber ofte med dem som har vært med på å skrive strategien for å definere det essensielle budskapet. Når det er på plass, starter detaljprosjekteringen.

W:

Og hva skjer så?

B:

Når vi har detaljprosjektert, er det en runde med godkjennelser, deretter er det tekniske tegninger, prisinnhenting, budsjettering for så å få budsjettet godkjent, så begynner produksjonen etter det.

W:

Har du noen testing og evaluering underveis her?

B:

Når det gjelder brosjyrer og grafisk materiell, tester jeg gjerne, men en utstilling eller messestand på 200–400 kvadratmeter som skal bygges i 1:1, blir verre å teste på forhånd. I et interiørprosjekt for Forsvarsdepartementet gjorde vi for eksempel en brukertest underveis. Da laget jeg femti arbeidsplasser med forskjellige typer innredning som de testet i et år før vi bestemte oss for hvilken retning vi ville gå.

W:

Vil du fortelle litt om produksjonsfasen til slutt.

B:

Ja, i produksjon kommer det veldig an på kunden, om de selv velger å ta ansvar for denne fasen eller overlate det til meg. For de største kundene mine har jeg produksjons- og monteringsansvaret også. Prosjektleder i byggefasen kan vi for eksempel kalle det. Da har vi en prosess hvor vi er der med alle håndverkerne og koordinerer dem. Neste steg er at vi er så nær sluttfasen at kunden kommer for å besiktige. La oss si det er en messestand; da er det ikke bare snakk om innredning. Da rigger vi til detaljene sammen med kunden på stand, brosjyrer skal opp og fram, og vi sørger for at alt er der det skal være, at kaffen er plassert på riktig sted, at det er riktig kaffe og så videre. Når så utstillingen eller bygget står ferdig, har vi brief. Da kan det være kursing og opplæring av standpersonalet for å lageted på åtett opptil kunden.ar for denne fasen. i og en miste sitt særpreg m uten å gå gjennom n er det usikkert hvorvidt då veilede ogogmotivere dem. Hva er viktig på den standen her? Hvorfor skal du bruke standen på den og den måten? Hva skal du passe på til det møterommet? Hvordan er tekniske installasjoner der og der? Hvordan bør du presentere produktkjeden deres? Hvordan leder du besøkende inn på stand og hvorfor? Så er det kvelden før åpningen av utstillingen, hvor det er gjennomgang med alle dem som skal jobbe som standpersonell. Og før dette har vi jo kledd dem opp i riktig tøy, og vi skal også ha riktig tøy, jeg har hatt brief med dem jeg skal ha i kaffebar, på mat og så videre. Så dagen før er en veldig sånn opplærings-bolk, og så kjører man i gang grytidlig neste morgen, og alle er på jobb to timer før man starter. For noen kunder har jeg en rolle, hvor jeg står som vertinne på infopunktet, og dermed blir jeg knyttet veldig tett opptil kunden.

W:

Har du noen tanker om fargestyring?

B:

Jeg jobber i NCS og/eller RAL-systemene der det ofte er utfordringer. Det skjer for eksempel når jeg får en trykkfarge, på en logo for eksempel, og skal konvertere den til enten et materiale som har en tilnærmet farge, det kan være et gulvteppe for den saks skyld, eller at logoen skal stå i massiv plast, eller den skal males, eller vi skal bruke en folie. Det å konvertere trykkfarger over til NCS-system, RAL-system og materialer er ikke alltid like lett.

W:

Farger og materialvalg henger ofte sammen, ikke sant?

B:

Ja, materialvalg, eller materialitet. Vi har for eksempel valgt en rødfarge her da, men skal den være blank? Skal den være matt? Skal den være hårete? Skal den være ru? Altså en farge er en farge, men den er ikke det allikevel. Jeg var i en fantastisk bygning i Bregenz. Bak biblioteket der, ligger det en kaffebar og bokbutikk og alt er svart. Men det er så totalt forskjellige typer svart. Det er matt svart, det er blank svart, det er svarte flater hvor sollyset kommer til mens andre ligger i totalt mørke, og dermed oppstår det gråtoner. Det er svarte tekstiler, svart skinn, svart speil … Utrolig fascinerende. Alt var svart inntil du kom på toalettet. Rommet var også der svart, men med en hvit toalettskål med en kraftig spot rettet mot seg. Den kontrasten fra det svarte rommet som du har begynt i og beveget deg i og begynt å se flere og flere nyanser i, til den knall hvite doen. Du bare tenker: Wow, her har de hatt stålkontroll på bruk av materialkombinasjoner og kontraster.